Du er her:
Nedlastbare filer:Last ned kildefilLast ned pdf
KildekodePDF
Manuskriptbeskrivelse til Gildet paa Solhoug, 1. versjon
skrevet av Tone Modalsli
Det finnes ikke noe egenhendig manuskript, men tre sufflørbøker Sufflørbok brukes her om scenemanuskript som inneholder hele teksten, i motsetning til rollehefter, også om det ikke kan påvises at boken har vært brukt til suffli. (manuskript 1–3) og et sett rollehefter (manuskript 4). Sufflørbøkene og rolleheftene er skrevet ved Det norske Theater i Bergen, alt (bortsett fra ett rollehefte) av samme hånd, Knud Knudsen. Videre finnes partitur med noe tekst (manuskript 5). 1, 3 og 4 har rettelser/notater av Ibsen. Disse tre og manuskript 5 er knyttet til Ibsens oppførelse av stykket på Det norske Theater i Bergen (premiere 2. januar 1856). Manuskript 2 har vært brukt ved Christiania Theater (premiere 13. mars 1856). Manuskriptene 4 og 5 blir ikke fullstendig beskrevet.
GENERELT OM MANUSKRIPTENE 1–4
SAMMENLIGNING OG GENETISK STATUS.
Alle fire har noen rettelser o.a. På grunnlag av stikkprøver synes deres opprinnelige tekst (før innføring av rettelser) stort sett å være den samme, men med forskjeller i tegnsetting, i liten grad også i ortografi og i enda mindre grad i ordvalg. Ingen av disse manuskriptene synes i sin helhet å ha vært forelegg for ett av de andre. Det kan ikke utelukkes at noen rettelser er foretatt etter førsteutgaven, som utkom 19. mars 1856. Tekstavsnittet «Personerne» er forskjellig i alle sufflørbøkene. I manuskript 1 er det mest forskjellig fra førsteutgaven, i manuskript 2 svært likt, i manuskript 3 helt likt førsteutgaven. På dette grunnlag kan det antas at 1 er eldst og 3 yngst. Manuskript 3 står generelt førsteutgaven nærmere enn de to andre. I dette finnes mange merker etter svertede fingre, noe som kan tyde på at det ble brukt som trykkmanuskript for førsteutgaven.
Manuskriptene 1 og 3 har stort sett de samme rettelsene (av forskjeller her kan nevnes at i manuskript 1, s. 21–22 er første, tredje og femte strofe i Margits sang strøket over med blekk, denne strykningen finnes ikke i 3). Noen av de antatt egenhendige rettelsene, men også andre, er penere skrevet i 3. Det er nærliggende å tro at de mer skjødesløst skrevne rettelsene i 1 er foretatt først, men det motsatte kan også tenkes. Men særlig ett tekststed kan tale for at 3 er det yngste av de to: I manuskript 1 er «stærkt» i Signes replikk s. 81 rettet til «lydt», mens manuskript 3 s. 82 har «lydt», i likhet med førsteutgaven.
Manuskript 2 mangler de fleste rettelsene som 1 og 3 har felles. Det kan skyldes at eksemplaret ble sendt til Christiania Theater før de to andre ble rettet. På s. 82 har det «stærkt», ikke «lydt». I Margits sang (s. 22–24) er alle strofene krysset over med blyant, trolig senere. I motsetning til de to andre sufflørbøkene har dette manuskriptet en del senere rettelser som svarer til annen utgave av stykket (1883). Det har ingen egenhendige innslag.
Forholdet mellom rolleheftene og de tre sufflørbøkene er uoversiktlig. Margits hefte inneholder alle de opprinnelige strofene i den nevnte sangen, men med overstrykning av de samme strofer som i manuskript 1. I Signes hefte s. 16 står «stærkt» (senere rettet til «lydt»), og i Margits hefte s. 21 har en sceneanvisning samme tekst som i manuskriptene 1 og 2; i hvert fall disse to heftene synes derfor å kunne være skrevet av etter 1 eller 2 og så rettet etter 1. Se Tekstkritisk redegjørelse, under Øvrige tekstkilder.
DATERING.
Ingen av sufflørbøkene inneholder eksplisitt datering, men de er trolig alle skrevet senhøstes 1855. Rolleheftene er ifølge påskrift utlevert til skuespillerne 5. desember 1855. Stykket ble antatt til oppførelse 29. november; etter det er skriveren lønnet for «Ark-Skrivn.» 16. januar og for «Skriveri» 25. januar 1856 (UBB Ms. 230b/7–8).
HOVEDHÅND.
De tre sufflørbøkene og tolv av rolleheftene er omhyggelig skrevet av Knud Knudsen. At skriften er hans, fremgår av brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 15. og 21. desember 1854 (UBB Ms. 230b/44f 75 og 80), undertegnet Knud Knudsen. I brevet 15. desember gjengir han et brev han har mottatt. Der tiltales han som «Her. Rolleskriver Knudsen». Han skriver usedvanlig forseggjort og tydelig, og har foruten disse sufflørbøkene og rolleheftene skrevet en sufflørbok (NBO Ms.4° 1107) og rollehefter (TarkUiB NT238r) til Kjæmpehøien 1854, to sufflørbøker (NBO Ms.4° 1108 og 923) og ett rollehefte (TarkUiB NT344r) til Olaf Liljekrans 1857, en sufflørbok til Fru Inger til Østeraad (TarkUiB NT280), samt et manuskript til Ibsens «Lidt om Kjæmpeviserne» (UBiT Ms. 367). Hans hånd finnes også i andre arkivalier fra Det norske Theater, blant annet sporadisk 1853–57 i kopiboken 1850–60 (UBB Ms. 230b/3a). Ifølge teaterets regnskapsprotokoller fra 1850 til 12. november 1857 (UBB Ms. 230b/4–9) er Knudsen / K. Knudsen gjentatte ganger betalt for «Rolleskrivn.», «Skrivearbeide», «Skriveri» o.l., første gang 21. juni 1853. Det finnes ingen andre personer ved navn Knudsen i disse protokollene. Han har selv ført inn i kopiboken en udatert «Instrux for Hr. Knudsen» som billettselger under teaterets turné til Trondheim i 1856. Han er ifølge regnskapsboken for Trondheimsbesøket (UBB Ms. 230b/17) lønnet for skrivearbeid og har fått gratiale. Det har ellers ikke vært mulig å identifisere ham nærmere.Det finnes flere ved dette navn i kirkebøkene i Bergen i det aktuelle tidsrom. Fotografen Knud Knudsens (1832–1915) håndskrift ligner ikke (hans håndskrevne protokoll 1862–64 i UBB, Billedsamlingen, antas å være egenhendig og er i så fall det eldste kjente eksempel på hans håndskrift), og det er heller ikke kjent at han skulle ha utført arbeid for teateret. Håndskriften har tidligere feilaktig vært omtalt som skuespiller Andreas Isachsens. Etiketten utenpå manuskript 3 opplyser at avskriften er ved Isachsen; dette er gjentatt med nyere hånd på tittelsiden, her med tilføyd «sanns[ynligvis]». HU sier det samme om dette manuskriptet, uten forbehold (HU 3, 93); om de to sufflørbøkene til Olaf Liljekrans heter det at de «visstnok» er skrevet av ham (HU 3, 293). Dette er altså ikke riktig. Isachsen har derimot skrevet en sufflørbok til Sancthansnatten (BOB hBI). I sufflørbøkene har Knudsen brukt et system av forskjellige understrekninger i tekst som ikke er replikker (enklere i manuskript 1 enn i manuskriptene 2 og 3); han har satt skillestrek mellom aktene samt pyntestrek til slutt, i manuskript 2 pyntestrek også på tittelbladet. Han synes bare å ha benyttet blekk.
STRUKTUR, SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Hver av de tre sufflørbøkene består av ett bind, paginert av hovedhånden. De er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkt brunt (både hovedhånden og andre). De har i varierende grad innslag skrevet med blyant.
I beskrivelsen av 1–3 nedenfor omtales hovedsakelig trekk som er ulike i de tre manuskriptene.
1. TARKUIB NT348
Ikke-egenhendig sufflørbok med egenhendige notater og rettelser. Ett bind, paginert 2–154. På s. [1]: «Gildet paa Solhoug. / Skuespil / i / tre Akter.»
INNHOLD.
Forsatsbladets rectoside: tittelen; s. [1] tittelside; s. 2 «Personerne» med rollebesetningen tilføyd av Ibsen i venstre og nedre marg i formen «Hr.»/«Fru»/«Frk.» + en initial, i venstre marg er alle initialene strøket kraftig over og kan ikke leses; s. 3–154 skuespillets tekst (fullstendig), med noen rettelser av Ibsen og andre. På innsiden av bakpermen finnes noen ord og tall (henvisninger til sider i boken), dessuten en blyanttegning av en eldre mann i bondeklær. På s. 121 er tilføyd «Tæppet falder under stor Applaus». Det finnes noen strykninger, merker o.a.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Bokblokken består av 77 blad, fra s. 2 paginert 2–154. Alle sider er beskrevne. Noen blad har ujevn ytterkant, trolig på grunn av klipping. Bindet måler ca. 187 × 220 mm.Alle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen). Ryggen er i mørkt brunt skinn. Permene har overtrekkspapir marmorert i gult og brunt. Forsatspapiret er lyst grågrønt. Intet bakre forsatsblad. Bokblokken er heftet på tre bånd med gulaktig heftetråd. Navneetikett midt på forpermen.
TILSTAND.
Bindet er slitt. Noen blad har skader i ryggen, særlig nedre del; enkelte blad er delvis løse. Det finnes misfarving, flekker og rifter. På s. 2 har en overstrykning smittet over til motstående side.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler ca. 176 × 215 mm.
BLYANTINNSLAG.
Med blyant er skrevet noen rettelser og strykninger; tall, kryss og andre merker i margen; ord, tall og tegning på innsiden av bakpermen, og notatet s. 121. På s. 37 er det satt en blyantramme rundt en del av teksten.
HENDER OG SKRIFT.

1. Knud Knudsen: Se ovenfor.
2. Henrik Ibsen: Ibsen har med blekk skrevet tittelen på smusstittelsiden, trolig også skuespillernes navn på listen over «Personerne». Det finnes enkelte egenhendige rettelser i selve skuespillteksten, med blekk og blyant. Med blyant har han skrevet notatene på bakpermens innside, blyanttegningen der kan også være hans. Skriften er høyrehellende, dels omhyggelig, dels mer skjødesløs. Det er rimelig å tro at strykningen av strofe 1, 3 og 5 på s. 21–22 er egenhendig, siden strofe 2 er den eneste som er ført inn i partituret (manuskript 5) og følgelig må ha vært sunget som første strofe under fremførelsen.
3. Ludvig August Hundevadt: Notatet s. 121 kan være skrevet av ham. Hundevadt (født 1818) var sufflør ved Det norske Theater i Bergen etter 1850 (Jensson 1981, 79). Hans håndskrift finnes blant annet i brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 23. januar og 11. september 1856 (UBB Ms. 230b/44h 4 og 43), her er skriften riktignok gotisk. Det kan tenkes at det er han som på samme side også har skrevet «P» (kan stå for Pause) med blyant i margen.
4. Andre: Når det gjelder de øvrige blyantinnslagene, er det ikke mulig å fastslå antallet hender eller å identifisere dem.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Selskabet for Bergens Teaterhistories ex libris, med Bergens Teatermuseums stempel, er innlimt på innsiden av forpermen. Forsatsbladets rectoside er stemplet «Teaterarkivet, Universitetet i Bergen». På ryggen er signaturlapper limt på oppe og nede. Den øverste er eldst og har nummeret 27 påskrevet.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum, Universitetet i Bergen, og er deponert i Teaterarkivet, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie.
2. NBO TS ARK A2 505A
Ikke-egenhendig sufflørbok. Ett bind, paginert 2–155. På s. [1]: «Gildet paa Solhoug. / Skuespil i 3 Akter / af / Henrik Ibsen.»
INNHOLD.
S. [1] tittelside, med tilføyelse i annen hånd: «Musiken komponeret af Sperati»; s. 3 mellomtittel, s. 4 «Personerne»; s. 5–155 skuespillets tekst (fullstendig), med en del rettelser som svarer til Gildet på Solhaug 1883 og med enkelte tilføyelser som hverken finnes i de andre manuskriptene eller i første- og annenutgaven (se nedenfor, under Hender og skrift). På navneetiketten på forpermen står tilføyd «Souffleurbog». Blyantstreker i margen markerer steder der teksten i annen utgave avviker fra første.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Bokblokken består av 78 blad, fra s. 2 paginert 2–155. S. 2 og [156] er blanke, alle andre sider er beskrevne. Bindet måler ca. 178 × 215 mm. Rester av ryggen er i sort skinn. Permene har overtrekkspapir marmorert i grønt, rødt, brunt og gult. Forsatspapiret er svært likt papiret i bokblokken, men er tynnere. Intet bakre forsatsblad. Bokblokken er heftet på tre bånd med gulaktig heftetråd. Navneetikett midt på forpermen.
TILSTAND.
Ryggen er borte. Det finnes misfarving, flekker og på s. 145/146 en større rift. Kraftige blekkstreker har noen steder slått igjennom til den andre siden av bladet.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler 175 × 210 mm.
BLYANTINNSLAG.
Med blyant er skrevet noen strykninger og enkelte rettelser, notater og merker, samt mange streker.
HENDER OG SKRIFT.

1. Knud Knudsen: Se ovenfor. Skriften er høyrehellende, men han har skrevet forfatternavnet på tittelsiden og mellomtittelen på s. 3 venstrehellende, jf. manuskript 3. Venstrehellende innslag i Knudsens skrift i sufflørboken til Kjæmpehøien 1854 (NBO Ms.4° 1107) er av Georg Brandes og Karl Larsen feilaktig tolket som tidlig eksempel på at Ibsen forsøkte seg med steilskrift (referert og tilbakevist i HU 1, 312–13).
2. Carl Borgaard: Tekst som er føyd til med blekk på s. 4, 72, 115–17 er trolig skrevet av ham; dette er tekst som ikke finnes andre steder. Borgaard (1799–1868) var artistisk direktør ved Christiania Theater 1851–63 (Dansk biografisk leksikon 1979–84, b. 2, 379; Jensson 1981, 30 Borgaards fødselsår som i Dansk biografisk leksikon, Jensson oppgir 1801.. Hans håndskrift finnes blant annet i brev fra ham til Halfdan Kjerulf 28. november 1854 (NBO Brevs. 49).
3. Jacob Prom: Tilføyelsen på tittelsiden om musikken kan være skrevet av ham. Prom (1831–65) var skuespiller ved Det norske Theater 1851–63 (Jensson 1981, 137). Hans håndskrift finnes blant annet i brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 21. desember 1854 (UBB Ms. 230b/45).
4. Andre: En hånd har s. 6–55 rettet teksten etter annen utgave av stykket, s. 4–15 er dette gjort også av en annen hånd. Det finnes dessuten blyantstreker, merker o.a. Det er ikke mulig å fastslå antallet hender eller å identifisere dem.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Bibliotekets stempel finnes på tittelsiden. Øverst på ryggen er rester av en nummerlapp. På navneetiketten står «No 505a» (om nummereringen, se Proveniens).
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Nasjonalbiblioteket, Oslo. En stor samling av skuespilltekster (sufflørbøker, rollehefter o.l.) ble ved Christiania Theaters opphør i 1899 overført til Nationaltheatret og derfra siden overdradd til Teaterhistorisk samling i Nasjonalbiblioteket (den gang Universitetsbiblioteket), sammen med de eldste deler av Nationaltheatrets eget arkiv. Tekstene i de to teatrenes arkiver er nummerert fortløpende i én rekke, trolig påbegynt i Christiania Theater (Næss [1996], b. 1, 2).
3. BOB HBI
Ikke-egenhendig sufflørbok med egenhendige rettelser. Ett bind, paginert 3–155. På s. [1]: «Gildet paa Solhoug. / Skuespil i 3 Akter / af / Henrik Ibsen.»
INNHOLD.
S. [1] tittelside, s. 3 mellomtittel, s. 4 «Personerne» med rettelse signert OEH, s. 5–155 skuespillets tekst (fullstendig), med enkelte rettelser av Ibsen og andre. Forsatsbladets rectoside har tidligere eieres navnetrekk med notater om førsteutgaven og manuskriptets proveniens, på versosiden står ordene «Tekst Med». Nederst på tittelsiden og på etiketten på forpermen har nyere hender (trolig biblioteket) skrevet at avskriften er ved Andreas Isachsen.
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Bokblokken består av 78 blad, fra s. 3 paginert 3–155. S. [2] og [156] er blanke, alle andre sider er beskrevne. Bindet måler ca. 185 × 220 mm. Ryggen er i mørkt brunt skinn. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunsort og gult. Forsatspapiret er gulaktig, har bunn- og kjedelinjer og vannmerke HIF (nr. 88 i Fiskaa 1973). Intet bakre forsatsblad. Bokblokken er heftet på tre bånd med gulaktig heftetråd. Navneetikett midt på forpermen.
TILSTAND.
Bindets rygg er skadet. Store deler av bokblokken har løsnet fra ryggen, og mange blad er løse. Det finnes flekker, blant annet merker etter svertede fingre, dessuten misfarving og mange mindre rifter og skader, særlig langs ryggen. Kraftige blekkstreker har noen steder slått igjennom til den andre siden av bladet.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler ca. 176 × 215 mm.
BLYANTINNSLAG.
Det finnes noen notater og rettelser med blyant. Replikker i versform er markert ved antydede blyantrammer.
HENDER OG SKRIFT.

1. Knud Knudsen: Se ovenfor. På tittelsiden har han skrevet Henrik Ibsens navn venstrehellende, likeledes tittelen på s. 3, jf. manuskript 2.
2. Henrik Ibsen: Det finnes enkelte blyantrettelser som trolig er egenhendige. Skriften er høyrehellende og omhyggelig. Noen rettelser med blekk kan være hans, men det er det ikke mulig å avgjøre.
3. Odin Emil Henrikssen, Finn Bøgh Henrikssen: De har skrevet sine navn og enkelte notater på begge sider av forsatsbladet, O.E. Henrikssen har dessuten på s. 4 signert en rettelse etter førsteutgaven. Banksjef O.E. Henrikssen (1834–1910) arbeidet for gjenreisningen av et teater i Bergen. Hans sønn F.B. Henrikssen (1869–1946) var medlem av styret for Bergen Offentlige Bibliotek (NBL 6, 34–38).
4. Biblioteket(?), to hender: navneetiketten, samme hånd har muligens skrevet proveniensopplysninger på forsatsbladets rectoside; en annen hånd har på tittelsiden føyd til opplysning om skriverhånden.
5. Andre: Når det gjelder de øvrige rettelsene/blyantinnslagene, er det ikke mulig å fastslå antallet hender eller å identifisere dem. Hvis det er riktig at manuskriptet har vært brukt som trykkmanuskript, kan det være setteren som har laget rammene rundt tekstavsnitt i versform.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
På navneetiketten står «Loftet» og «B 187», på innsiden av emballasjen «tidligere no. B 199 og B 187».
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører Bergen Offentlige Bibliotek, som mottok det som gave fra F.B. Henrikssen 16. april 1928. Boken må først ha tilhørt hans far O.E. Henrikssen, jf. Hender og skrift ovenfor.
4. TARKUIB NT348R
Tretten rollehefter. Heftet for Erik fra Hægge mangler.
På de fleste heftene står navnet på førsteoppførelsens rolleinnehaver samt utleveringsdato (5. desember 1855). Bare på noen få av dem er det Ibsen selv som har skrevet skuespillernavnet, da gjerne uten dato for utlevering. Heftene har også påskrifter fra senere oppførelser samt noen rettelser som kan stamme fra disse oppførelsene.
TILSTAND.
Heftene er til dels svært slitt og har skader.
HENDER.

1. Knud Knudsen: Se ovenfor. Tolv av heftene er skrevet av ham.
2. Heftet «En Pige» er skrevet med samme hånd som en avskrift av et manuskript til Sancthansnatten (NBO Ms.4° 937a); denne hånden er ikke identifisert.
PROVENIENS.
Heftene tilhører De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum, Universitetet i Bergen, og er deponert i Teaterarkivet, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie.
5. TARKUIB NT56EN
Partitur med innskrevne sangtekster, datert «Bergen, Decbr: 1855». Teksten er den samme som i sufflørbøkene, bortsett fra forskjeller i ortografi og tegnsetting. Men Margits sang er gjengitt i overensstemmelse med strykningen av første strofe i manuskript 1, s. 21, så teksten er trolig skrevet av etter dette. Sangtekstene har følgelig ingen betydning for tekstetableringen.
PROVENIENS.
Partituret tilhører De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum, Universitetet i Bergen, og er deponert i Teaterarkivet, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie.